
Barn som dyrker grønnsaker spiser også mer grønnsaker!
Jeg kan hjelpe dere med å få i gang og realisere skolehageprosjektet!
Skolehage begynner å bli mer og mer populært – og det med god grunn. I skolehagen kan man jobbe tverrfaglig med så så si alle fag, elevene får kommet seg ut fra klasserommene og får en tiltrengt variasjon i hverdagen. De får brukt kroppen, og kanskje best av alt: elevene utgjør en faktisk nytte – en følelse som mange barn og unge sliter med å kjenne i dagens samfunn. Men hvordan komme i gang med å få satt opp en skolehage? Hvordan involvere elevene, og hvem skal ha ansvar for å drifte skolehagen? Jeg kan hjelpe skolen eller barnehagen din med dette.

Jeg skulle ønske at alle barn og ungdommer fikk mulighet til å oppdage gleden med å dyrke og høste egne grønnsaker. Det er en erfaring de kan ta med seg resten av livet!

En skolehage er en helt ny arena for elevene. De får samarbeide på helt nye måter, uten konkurranse. Dette samarbeidsforholdet har vist seg å være svært positivt for klassemiljøet.
Elever som sliter i klasserommet klarer seg ofte veldig bra i skolehagen! Derfor er skolehage en stor ressurs som kan brukes flittig, både som faglig utvikling – å se praktisk på faget, og for elever som vil ha stort utbytte av en annerledes læringssituasjon enn å sitte stille i klasserommet.

Økologisk Norge har i samarbeid med Sparebankstiftelsen, midler man kan få tildelt ved å sende inn søknad. De gir 100.000,- til ti skolehager hvert år. Dette skal gå til utstyr og alt man trenger for å sette opp og til bruk i arbeidet med skolehagen.
Det kan også finnes egne ordninger fra kommune til kommune. I min kommune, Nes i Viken, gir kommunen 20.000,- til oppstart av skolehage.
Ingen av disse midlene dekker lønnsutgifter dessverre, dvs at skolene selv må lønne personale til dette. Like vel har det et stort potensiale som en investering og som en besparelse, ved å bedre klassemiljøene, forebygge mobbing, støtte psykisk helse og hjelpe elever som ikke trives så godt i skolesituasjonen. Og for ikke å snakke om en meningsfylt måte å tilegne seg kunnskap, og selve verdien av grønnsakene man får gleden av å høste og spise.

I gamle dager
Tradisjonen med skolehage er over 100 år! Den fikk et realt oppsving under de harde -30 årene, da selvforsyning rett og slett var viktig for å få maten til å strekke til. I 1905 var det 5 skolehager i Norge, i 1930 var det 426 skolehager – og reklameplakater for å gi 200.000 barn i Norge skolehager!

Flerårige grønnsaker
Flerårige grønnsaker er stauder, busker og trær som har spiselige deler. Det er ikke så vanlig å ha kunnskap om å bruke disse grønnsakene, bortsett fra Asparges, noen urter og løker. Men det finnes mange flere! Disse grønnsakene er klar til høsting i april / mai, og trenger mye mindre jobb enn ettårige.

Skolehage for alle
Barnehage, barneskole, ungdomsskole, videregående, folkehøyskoler – alle barn og unge har bruk for å komme i kontakt med naturen, se at man kan kan få det til å vokse og gro, kunne høste og lage den deiligste mat av det man har dyrket selv.
“Ved hver almueskole bør det være en have, for at barnet så tidlig som mulig kan bli fortrolig med naturen, hvis virkning på det åndelige liv i stor grad kan klares hjelp av vekstlivet. I skolehagen lærer barnet at iakttager den seg alltid forandrende natur, og får her på en nem måte et grunnlag for den i vår tid uunnværlige naturkunnskap. ….. Og da det lærte til like er opplevet, vil det også lett minnes men ikke lett glemmes“
Professor Schubeler, 1865
